Robert Bergvall (Sverige) er nyutdannet keramiker og jobber hovedsakelig med porselen i sin kunst. Prosjektet “Friends of Dorothy” utgjør deler av hans avgangsarbeid fra keramikklinjen ved Kunsthøyskolen i Oslo.
I sitt prosjekt belyser Bergvall spørsmål som handler om likhet og ulikhet, identitet og personlighet. Hvor store endringer skal til for at noe med det samme utgangspunktet blir til noe eget? Hvilke elementer og symboler behøver vi for å tillegge noe personlige egenskaper?
Uttrykket en “venn av Dorothy” er en homofil kode som etter hvert har blitt utbredt i hele LHBTQ-miljøet. En “venn av Dorothy” ble ofte brukt gjennom det 20. århundre da skeiv legning var mindre akseptert. Ved å si at man var en “venn av Dorothy”, kunne man signalisere en skeiv seksuell legning, forhåpentligvis uten å få problemer. Begrepet sies å stamme fra karakteren Dorothy Gale fra Wizzard of Oz. Serien er kjent for å inneholde mange skeive hentydninger og Judy Garland som spilte Dorothy i filmen Wizard of Oz, regnes som et homoikon.
Readymade fra Fretex
I serien “Friends of Dorothy” moderniserer Bergvall den klassiske porselens-figuren og gjenskaper den i en rekke ulike former. Kanskje får de med dette også dertil unike personligheter? Originalen som er brukt som utgangspunkt for alle av Dorothys venner, er en readymade porselensfigur. Den er ikke av noe kjent merke, men noe Bergvall fant relativt tilfeldig i en kasse på Fretex.
Selv sier Bergvall at “hver av figurene representerer forskjellige deler av det skeive samfunnet”. På et mer personlig plan utforsker Bergvall hvordan hans egen legning kan ta mer plass i hans kunstneriske praksis, og hvordan dette kan inkorporeres i selve kunsten. Regnbuen og fargesymbolikk står sentralt i Bergvalls kunst. Enten de brukes for å representere de ulike fargenes symbolikk, eller når de brukes for å henvise til homofiles fargesymboler i såkalte “hanky codes”. Det er et subtilt kodesystem som ble brukt for å uttrykke seksuelle preferanser. I LHBTQ miljøet har farger hatt stor betydning både historisk og i dag og de har vært aktivt brukt av bevegelsen både i kamp og lyst.
Om du ønsker å få deg en av “the friends” selv kan du kjøpe din favoritt i vår shop – enjoy!
Anne-Mette Kelter tells us the story of her stunning world of Polaroid Photography.
When I first started to dive into the wonderful medium of Polaroid photography, I bought the “BIBLE” within Polaroid photography. That book is called “The Missing Manual” written by Rhiannon Adam. It was a book explaining about Polaroid-world. All the various camera, films, and the many creative techniques that can be used for this amazing medium.
I especially found the chapter about Polaroid decay interesting. The technique showed so much potential, and had an outcome that speaks very well to the way I wish to work. I am a very patient person and this process requires more than a lot of patience since it can take up to 6 months from start to finish to create a piece ready for framing.
The stunning process
I was stunned about the fact that leaving the polaroid in just a little water in a lunchbox with a lit on to soak for a couple of months would make the chemistry dissolve and mix with the water giving the polaroid a whole new and completely unique look that could never be recreated. The original decays are really to be considered alongside paintings since it is an analogue process with a unique and individual outcome.
Some time ago, I was struggling to precisely describe what my decay work represented. I talked to a friend about it, and she described it as “Somewhere between dream and reality”. And that is acutally a very precise description. Spot on, really!
Anne-Mette Kelter with one of her vintage cameras at OSCAR studio&gallery i Lillestrøm, Norway
I hope for my work to be like a dream, for me and for my audience.
Anne-Mette Kelter
I hope for my work to be like a dream for me, and for my audience. I may see something in a decay that no one else can see and vice versa. That is the whole idea about my decaying process. I hpoe the viewer will be taken on a personal journey, where they will discover elements in the polaroids that speak to them on a personal plan. I aim for my work to be like going on a private journey into a land of dreams and fantasy when looking at my pieces.
Wait wait wait…
I put my polaroid in water – and I wait….and wait…. And weeks later I begin to see a small change/disruption in the photo. I often leave the polaroid in water for around 8 weeks. Then I take them out of the water and leave them to dry for another couples of months. All this before they can be scanned, enlarged etc.
When doing my first Polaroid decay I was thrilled to see the outcome. I knew at once that this was a technique that I wanted to develop more. My motivation was to find my own look, and thus my own and identifiable creative language as an artist.
When something disappears, you find something new
Sometimes I leave the polaroid soak for such a long time that the original motif has completely disappear. Then the emphasis is on the colors and the structures of the shot. On other occasions I take the polaroid out of the water when the original motif is still visible.
Depending on what look I wish for the polaroid to have, I can either take it to the extreme to show the structures. Or I can leave the motif visible to emphazise the story I wish to tell.
I consider myself a storyteller through my polaroids. I love the dramatic and abandoned landscapes of Connemara, where I live. And I am thankful that I live right in the middle of my “canvas” so to speak. I moved from Copenhagen to Western Ireland in the beginning of 2022. Here I will pursue my overall passion for landscape-polaroid photography.
To see more of my work and prices visit OSCAR studio&gallerys webshop.
If you wish to purchase an original, please enquire at [email protected]
EN FOTOGRAFISK SERIE AV MARTE MARIE BORUD NYBAKKEN
Den fotografiske serien Sculptures of Society oppsummeres godt av tittelen. I alle de elleve verkene av kunstner Marte Marie Borud Nybakken (26) møter vi levende skulpturer som er presset inn i umenneskelige positurer. Settene er gradiose, men tomme. Er det slik det føles å være ung i dagens samfunn?
Kroppen vår har blitt en målbar standard for vellykkethet. Jo mer uoppnåelig, jo bedre. Vi har alle følt presset rundt oss, men bare den yngre generasjonen har vokst opp fullstendig omsluttet av det. Hvordan oppleves dette fra innsiden? Marte Marie Borud Nybakken viser oss nettopp dette.
Før Borud Nybakken kom ut av det hun beskriver det som “bobla”, var hun ballettdanser. En bransje hvor kropps- og prestasjonspress nærmest er en del av gamet. Da hun var 20 år tålte ikke kroppen mer og hun måtte legge opp. Etter det sprakk også bobla. Hun ble nødt til å bevege seg på utsiden av den verden hvor hennes egen identitet var bygget på et fundament av andres oppfatning. Det var en forløsende handling som resulterte i en nesten sjokkartet opplevelse av unge menneskers verden.
I sin første utstilling forteller Borud Nybakken sin personlige historie med Sculptures of Society. Serien er klassisk fremstilt i elleve store, sort/hvitt fotografier. Tema og uttrykk er finslipt og tar ingen unødvendigheter med seg, men viser seg ærlig fortalt gjennom en ung kunstners øyne.
OSCAR studio&galleri er stolte av vårt samarbeid med Borud Nybakken og at vi nå endelig kan få presentere Sculptures of Society i galleriet fra 1. april. Ønsker du et bilde fra serien? Se tilgjengelighet og priser i vår nettbutikk.
Les mer om Marte Marie og hennes reise fra dans til kunst i artikkelen om henne i Romeries Blad.
Fotograf og billedkunstner Anne-Mette Kelter (DK) bor og arbeider på Vest-Sjælland. Der omgir hun seg med frodig natur og rolige landskap, og Kelters verk er gjennomgående påvirket av dette og hennes kjærlighet til naturen.
Kelter fikk sitt første kamera av bestefaren da hun var 7 år gammel. Selv sier hun at det mest sannsynlig var da kjærligheten til polaroidfotografering og det kvadratiske formatet startet. Siden 2018 har Kelter jobbet nesten utelukkende med det analoge mediet. Hennes foretrukne valg er Polaroids SX-70, som er en gammel, restaurert kameramodell.
Med sine fotografier ønsker Kelter å fortelle drømmehistorier gjennom sine bilder. Å få publikum til å dvele i et bilde og sende dem på sin egen indre fantasireise med assosiasjoner til sitt eget liv – eller bare gi et lite mentalt avbrekk. Kelter jobber med ulike teknikker med sine polaroidfotografier. Noen av de involverer nøysomt håndarbeid og andre er resultater av ulike kjemiske prosesser polaroidene utsettes for.
“Liquid Dresses”
I Liquid Dresses-serien bruker Kelter polaroidteknikken Emulsion Lift. Teknikken går ut på å dele en polaroid av mens den fortsatt er så fersk at limet og kjemien i polaroiden ikke har tørket ennå. Gjennom varmt og kaldt vannbad overfører hun emulsjonen av bildet, den bildebærende delen av polaroiden, til akvarellpapir. Mens emulsjonen fortsatt er fuktig, former hun emulsjonen til en “figur” som ser ut som en kjole. Ofte vil man kunne se det originale fotografiske motivet i utformingen av kjolen. Andre ganger har hun bevisst fotografert motiver med mange farger eller mye tekstur, så det først og fremst er disse elementene som er de viktigste i den «skapelsen».
“Polaroid Decays”
I Polaroid Decays-serien jobber Kelter med å løse opp kjemien i Polaroid-bildene. Polaroiden legges i et kar med vann slik at vannet løser opp kjemien. Over en periode på mellom 3 og 16 uker løses kjemien opp og det dannes unike mønstre, fargespill og folder. Når polaroiden har fått ønsket uttrykk, tas den opp til tørking og kan deretter rammes inn.
“Garden Tales”
Cyantopi er en gammel fotografisk teknikk hvor akvarellpapir belyses med sollys. Papiret må i forkant av belysningen være belagt med cyantopi-væske som må påføres i fullstendig mørke. Serien med tittelen “Garden Tales” består av et utvalg unike cyantopier med motiver hentet fra Kelters sommerhage og består av ulike blader, gress og blomster.
ARTDOM er et internasjonalt prosjekt som knytter kvinnelige kunstnere fra ulike nasjoner sammen. I år er det Pakistan og Norge som står bak prosjektet og temaet er “Feminism”.
OSCAR studio&galleri stiller ut bilder fra prosjektet ARTDOM.
Et blankt canvas på 1×1 meter skal fylles. En kunstner fra Pakistan og en fra Norge er paret sammen. Hver for seg skal de utføre sin del av jobben. I år var det de norske kunstnerne som malte sin del først, så ble de halvferdige kunstverkene sendt til de pakistanske kunstnere for å bli fullført der.
16. september på Grand Hotel i Oslo ble kunstverkene vist frem for publikum for første gang. Fra 14. oktober blir bildene vist på OSCAR før de reiser videre til Stockholm 30. oktober.
Prosjektet har som mål å bygge broer over landegrenser samt å løfte frem viktige spørsmål om kvinners rettigheter. Ved å fremme samarbeid mellom kunstnere i ulike land er ARTDOM med på å gi kvinnelige kunstnere en sterkere stemme. ARTDOM har blitt gjennomført tidligere, da i et samarbeid mellom svenske og iranske kunstnere. ARTDOM (Sverige+Iran) fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier, i svensk TV og med utstilling i London, Gøteborg og Stockholm.
Nå blir del 2 av ARTDOM (Norge+Pakistan) å se i Lillestrøm hos oss fra 14. oktober til 28. oktober.
Vi ønsker deg velkommen til åpningen av ARTDOM på OSCAR torsdag 14.10. (Dørene åpner kl kl 18.00.)
Håper vi sees!
OSCAR studio&galleri stiller ut bilder fra prosjektet ARTDOM.
Vi har denne sensommeren gleden av å endelig vise frem utstillingen “Bodies of Nature” av Jessy Boon Cowler. Etter en lang prosess med mye stengte grenser og annet som har satt stopper for våre utstillingsplaner, så har vi nå åpnet dørene for høstens store separatutstilling med Boon Cowler. Kunstneren selv kom hit til Norge en uke før åpningen og laget to nydelige originaler som vi er stolte av å være de første som viser frem. Foruten disse originalene som er i serien “Cosmic Dust” så er dette første gang Boon Cowler er i Norge og dette er også hennes første separatutstilling. Det lite som er så gøy som å kunne være med å løfte frem unge, nye talenter!
Utstillingen blir å se frem til 20. september. Nedenfor er det litt info om kunstneren, utstillingen og bildene. Håper vi sees i galleriet denne høsten! Se alle bildene fra utstillingen her i vår nettbutikk her. For å lese mer om Jessy Boon Cowler og for å se flere av hennes serier besøk hennes nettsted her.
OM JESSY BOON COWLER
Boon Cowler er billedkunstner som er født og oppvokst i London, UK. Hun jobber med fotografi som grunnlag i sin uttrykksform og kombinerer analogt og digitalt fotografi i sine kollasjer. Utstillingen “Bodies of Nature” består av tre ulike prosjekter: Postcards from Pachamama, Multi love og Cosmic Dust. Boon Cowlers serier i “Bodies of Nature” tar for seg problematikken knyttet til menneskehetens forflytning fra naturen og fra hverandre og behovet for å se oss selv som en del av en større helhet.
Boon Cowler har tildligere stilt ut på Peckham 24, Sid Motion Gallery og Cob Gallery i London samt, på Photo Saint Germain Festival, Paris. Tidligere i år deltok hun på Valid World Gallery som en del av Experimental Photo Festival i Barcelona, og hadde kunstnerresidens under AIR.CAT prosjektet på Museu Municipal de Tossa de Mar. I 2020 ble hun kåret til en av Firecracker’s “10 Women to Watch” av PHmuseum. (PHmuseum er en talent-inkubator med mer enn 51 000 fotografer som medlemmer. De har en kuratert plattform som er dedikert til samtidsfotografering
I sin kunst er Boon Cowler opptatt av spørsmål som omhandler det nødvendige forholdet mellom det fysiske og det intellektuelle. Hun er opptatt av hvordan vi mennesker har blitt så løsrevet fra den naturlige verden og tidvis ser på oss selv som noe større enn naturen. Boon Cowler sier selv at det meste av hennes arbeider blir til gjennom en form for frustrasjon. “Nesten alle problemene vi står overfor som art, stammer fra vår manglende evne til å se ting fra et større perspektiv. Vi er en del av et mye større og komplekst system – sosialt, miljømessig, globalt, universelt.” Temaene hun jobber med har opptatt henne gjennom måneder eller år, men kommer visuelt til uttrykk gjennom en intuitiv prosess, og selve prosessen utgjør en del av det ferdige uttrykket. De tydelige klipte kantene og “uperfekte” og røffe lagene tilfører en mennesklig tilstedeverelse i bildene. Blandingen av analoge og digitaler teknikker og deres egenskaper understreker dualiteten mellom det fysiske og det intellektuelle og viser en nødvendig sameksistens.
POSTCARDS FROM PACHAMAMA
Bildene i Postcards from Pachamama er kollasjer av ansiktsløse figurer som omfavner sine egne, nakne kropper i takknemlighet og tilsynelatende henrykkelse. Postkort fra Pachamama er sammensatt av analoge, eksotiske landskapsbilder fra Latin-Amerika og digitale fotografier av harmoniske kropper. Hun viser at motsetninger kan sameksistere og komplimentere hverandre og hvordan en separasjonen fra vår natur fører til frustrasjon og et behov for å rømme. Fantasien, som spesielt de av oss fra kalde land har, om den eksotiske øy hvor vi kan gi slipp på våre hemninger og være frie.
MULTI LOVE
Multi Love er en serie på ni diptychs, som utsprinnger fra bilder fra skjønnhetsblader som Boon Cowler har satt sammen for å skape to forskjellige perspektiver. Prosjektet laget Boon Cowler ved slutten av et forhold og det er en form for selvterapi, personlig utforskning og selvuttrykk. Den viser at destruktiv energi kan kanaliseres inn i en kreativ prosess og minner om at det er minst to sider av hver historie.
COSMIC DUST
I serien “Cosmic Dust” er Boon Cowler inspirert av kunstneren Gustav Klimt, og hans sensuelle, men også sterke fremstilling av kvinnene han malte. Boon Cowler har, uavhengig av kjønn og andre faktorer, fotografert sine subjekter i samme ånd, med balanse mellom det sterke og sensuelle. Der Klimt bruker variasjoner av ornamentering i sine bilder, fyller Boon Cowler mye av flatene ved bruk av Photoshop og programmets innstilling for å etterligne menneskelig hud. Over dette tilfører Boon Cowler også analoge prosesser i lag med bladgull og blekk i sin tolking av Klimt´s uttrykk.
To bilder fra utstillingen Bodies of Nature. Cosmic Dust. Jessy Boon Cowler. Oscar studio&galleriDiptyc fra serien Multi Love av kunstner Jessy Boon Cowler. Utstilling Bodies of Nature.
Kan vi betrakte uten å tillegge egne erfaringer i det vi ser? Finnes en “nøytral” eller er vi alle farget av tillært semiotikk? Billedkunstner Erik Wessel utfordrer vårt syn i begge retninger med fotoutstillingen “Costas”. Han viser oss landskap skapt i møtet mellom natur og vår ofte hensynsløse inngripen i den. Han lar det være opp til oss og avgjøre om det er vakkert.
Denne høsten viser vi en fotoutstilling av Erik Wessel i vårt galleri. Det første bildet i serien “Costas” ble tatt i 1964, mens selve prosjektet ble utviklet i årene 2007 – 2012, og ferdigstilt i 2020. Fotografiene vises nå for første gang i OSCAR studio&galleri og det er vi som har kuratert utstillingen.
Wessel er utdannet billedkunstner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Akademiet i Sevilla, Spania og Statens Kunstakademi. Han er prof. emeritus fra Kunsthøgskolen i Oslo og var i flere år daglig leder av Maleravdelingen på SHKS. (Les mer om Erik Wessel her.)
I serien “Costas” møter vi motiver som er kjent for mange – det være seg Costa Blanca eller en hvilken som helst annen kyst. I fotografiene blir vi fanget foran den utsikten vi vanligvis passerer. Det som ikke utgjør det spektakulære eller som vies vår bevisste oppmerksomhet. Wessel sier selv at han ønsket å fotografere lukten og luften av å være til stede. Slik fremkaller han de uretusjerte minnene.
Serien “Costas” byr på en utfordrende dualitet. Pinlig nøyaktig komposisjon og fargebalanse gir lett assosiasjoner til det maleriske, som alltid har preget Wessels kunst. Likevel er denne serien på mange måter et møte mellom det klassiske, høykulturelle maleriet og de banale postkortene fra sydenferien. Det vil si, de ærlige postkortene, slik de kanskje burde vært. Han har verken lagt til eller trukket fra noe, men fått landskapene til å fremstå vakre i all sin ærlige brutalitet.
Utstillingen er en salgsutstilling og fotografiene kan kjøpes i vårt galleri eller gjennom vår nettbutikk. Klikk her for nettbutikk.
I sommer vises utstillingen DARKROOM i vårt galleri. Utstillingen har referanser både til det fotografiske mørkerommet og til de mørke rom – det være seg et fysisk mørke eller en “noire” atmosfære.Utstillingen vises på OSCAR studio&galleri ut august. Dette er en salgsutstilling og alle bildene er signerte og er tilgjengelige i et begrenset opplag.
Utstillingen DARKROOM består av 15 fotografier fra flere ulike fotografer. Felles for alle bildene er at de tar for seg ulike fotografiske teknikker knyttet til mørkerommet. Fra analoge mørkeromsteknikker til digitale etterbehandlingsteknikker som i dag fungerer som vårt moderne mørkerom.
He Said / She Said I og II av Karine Ruud
Duoen “He Said / She said” er to fotografier som møter deg når du kommer inn døra. De er begge 120 cm store reproduksjoner av fotografier som opprinnelig ble tatt i 1950. Mannen på bildene er Helge Ruste, fotografen som drev OSCAR (den gang Oscar Pedersen) sammen med Mary Pedersen, fra 1947 til 1995. Fotografiene er ment som en slags hyllest til Helge og Mary. Den tidens klassiske, men harde lyssetting er forsterket og det typiske røde og oransje lyset fra det fotografiske mørkerommet farger bildene. Samtidig er Mary sin blyantsretusj fra 1950 tydelig å se. Serien har også fått tekster som kan leses i sammenheng med bildene.
Developing Memories I og II
Også disse to fotografiene leker med redesign av eldre motiver. Her er det satt i kombinasjon med utradisjonell innrammingsteknikk som har stor betydning for bildenes uttrykk. Fotografiene viser til det typiske sort/hvitt mørkerommet og det motivet som først tegner seg på en fotokopi som ligger i et fremkallerbad. Begge bildene består av to fotografier hvor av det ene er bakgrunnsbildet og det andre er et vannspeil som er printet på transparent akrylglass.
Bodies Exposed
Bodies Exposed er ni sammensatte bilder av tette utsnitt av kropper. Alle de ni bildene er fotografert under samme forhold, men de er fremkalt ulikt og viser motivene fra hvitt til sort og ulike gråtoner. Toneskalaen tar i stor grad over for motivene. Serien forvandles til å handle om form og linjer vel så mye som tette kroppsdeler. Installasjonen er 155 x155 cm og kan kun kjøpes samlet.
Dessert – From Dusk to Dawn
Serien from Dusk to Dawn viser fire klassiske sort/hvit fotografier av ørkenlandskap fra Namibia. Fotograf Karine Ruud har fotografert fra soloppgang til solnedgang. Serien viser hvordan landskapet består av mer enn egne former, men også endres kraftig ut i fra solen og også skyggenes bevegelser.
Naturlig Form av Stig Marlon Weston
Naturlig Form er en serie fra Stig Marlon Westons kameraløse fotografier. Disse enkle og rene motivene i kombinasjon med den eksperimentel mørkeromstekniken som ligger til grunn, gjør at serien passer utmerket i en utstiling med navn DARKROOM. Her vises mørkeromskopier som har blitt til i det fysiske mørkerommet uten først å ha vært innom et kamera. Stig Marlon Weston er regnet som en av verdens 40 beste analoge fotografer. OSCAR studio&galleri representerer Weston et bredt utvalg av hans fotografiske serier.
I disse korona-virus dager passer det perfekt med en video-guiding, og her møter du Roger som tar deg med rundt i utstillingsrommet. Enjoy!
Vi har laget en bok som beskriver hvordan Roger har jobbet med dette prosjektet. Ønsker du å kjøpe et signert eksemplar er det bare å sende oss en mail på [email protected] så kommer den i postkassen din!
Vårt femte største kontinent er det nesten ingen som har besøkt. Antarktis er en polarørken med uberørt natur- og det er av en grunn. Ubarmhjertig klima med vintertemperaturer på -100C og ruvende isfjell gjør Antarktis til et av verdens farligste områder. Fotograf Roger Brendhagen viser oss sitt Antarktis i serien ”Antarctica”.
Brendhagen er en av landets ledende naturfotografer. Han har hele verden sin arbeidsplass og reiser over 250 døgn i året for å levere bilder for selskaper som WWF, Hurtigruten og Nikon, samt tidsskrifter som A-Magasinet og Dagbladet. I tillegg har han en rekke separatutstillinger bak seg og har vunnet flere internasjonale priser. Som en av Nikons ambassadører gjennom 11 år holder Brendhagen mellom 80 og 100 foredrag i året, i tillegg til å arrangere ulike workshops og fotoreiser.
Selv sier Brendhagen at det var etter en tre ukers tur til Antarktis i 2002 hvor karrieren virkelig skjøt fart. Nå har han igjen besøkt kontinentet på jakt etter nye fotografier. Også denne gang med livet som innsats- noe som må sies å være Brendhagens mantra.
Roger Brendhagen på jobb i Antarktis for Hurtigruta, her med MS Fram i bakgrunnen.
Alle bildene i denne utstillingen kan sees i vårt galleri ut februar, og ligger til salgs i vår nettbutikk
Utstillingen “FRAGMENETER” består av 18 fotografier fra Lillestrøm kirke. Bildene viser fotograf Kari Hélen Johansens blikk på kirkerommet. Kari er eier av Studio Oscar i Lillestrøm og har samarbeidet med kirken om dette prosjektet. Gjennom fotografiet har Kari forsøkt å formidle alle de vakre delene- eller fragementene i kirken, som man kanskje ikke registrerer ved første øyekast. “Det første som møter en er gjerne altertavlen og det røde i alteret og prekestolen som får dominere. Den enkle, men stilrene basilikaen med sine grafiske former og arkadene som er med på å skape egne rom i rommet, er vakker og fortjener oppmerksomhet.”Den store variasjonen i fotografiene er med på å vise spennet i Lillestrøm kirke. Bildene tar for seg den storslåtte kirken med monumentale orgelpiper og majestetiske rom, men også den mer nøkterne kirken med de enkle estetiske formene. Den “lille” kirken, med sine godt brukte seterader og slitte døpefont, hører også med i fremstillingen av Lillestrøm kirke og rommet som skapes av menneskene som er der.
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm Kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke arkitektur
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Lillestrøm kirke
Serien “Fragmenter” henger som en permanent utstilling på kirkekontoret og utsmykker helt nye kontorer i bygget rett ved siden av Lillestrøm kirke. Motivene ligger også til salgs i vår nettbutikk
Inside – out er en fotografisk installasjon om mennesker og natur. Om de sidene ved naturen vi ser, og de vi ikke ser. Om de forestillingene vi gjør oss om hvordan ting skal være. Og hvordan de egentlig er. Hvordan reagerer vi på virkeligheten, når vi først får øye på den?
I tidligere tider var mennesker og natur ett. Å høste av naturen var måten vi overlevde på. Å tilpasse seg naturen var måten vi levde på. I dag trenger du knapt å forholde deg til natur. Du kan velge det bort. Vi får varme av strøm, filet på butikken, vann i springen. Man kan leve et helt liv uten å bry seg om hvor ting kommer fra, hvordan de oppstår.
I januar 2017 fikk barna i Granstubben barnehage i Henning i Nord-trøndelag se tradisjonell samisk reinsdyrslakt. Det vakte oppsikt. Først lokalt, så nasjonalt og etter hvert over hele verden. Så oppsiktsvekkende var det at barn så på slakting av rein, at det ble en nyhet i VG, i Dagbladet, I Seattle Times, i New York Times.
Valdresflya, september 2016. Det er en sånn dag over fjellet. En sånn dag hvor høstfargene har eksplodert og skinner i sola fra en nærmest knallblå himmel. Det eneste unaturlige elementet over Valdresflya denne dagen er fylkesvei 51 og bilene som kjører på den. Varebiler, bobiler, små biler, store biler. Alle på vei over fjellet denne dagen. Så også vi. Langs veien begynner det å dukke opp reinsdyr. Titalls på titalls småtraver de langs veien, med sine gevir kneisende mot horisonten. Som om bildet ut av bilvinduet ikke var perfekt nok allerede. Norsk natur. Norsk natur på sitt aller vakreste og mest levende.
Men hvor skal de, alle reinsdyrene? Mange senker farten for å nyte synet. Noen stopper i veikanten. Andre kjører til siden på en liten veiskulder. Alle for å nyte synet av dyrene som alle løper i samme retning.
På andre siden av veien, ca. 100 meter over den, står det en rekke mindre biler og en stor lastebil. Gilde står det. Bak den står det en kontainer, og en til, litt bortenfor. Det er hit reinen skal. Det er hit de løper. De krysser veien, foran og bak biler som i sakte fart ruller gjennom landskapet for å nyte synet av dyrene.
Reinen løper mot det mobile slakteriet som er satt opp. Dyret drepes, det flås. Bakken er en liten innsjø av rødt reinsdyr-blod. Det stolte geviret legges i en haug ved siden av den ene kontaineren. Skinnene likeså. Sirlig og pent. De kan du kjøpe i butikken om ikke lenge. De ferdig slaktede skrottene henges inn i lastebilen. Gilde kjører av sted med full last. Flere rein er på vei over veien og mot innhegningen. Der samler de seg. Snart er de mat i en butikk nær deg.
Bilene som har saknet farten gir gass og kjører videre. Bobilene som har stoppet i veikanten glir sakte inn på veien igjen og forsvinner i horisonten. Bilene på veiskulderen har forsvunnet. De har kjørt videre. Alle med en naturopplevelse rikere.
Hver høst slakter Vågå tamrein a/s reinsdyr på Valdresflya med sitt mobile slakteri. Dyrene blir avlivet og slaktet på stedet – kortreist og heløkologisk. Høsten 2016 ble det slaktet 1111 reinsdyr.
Bildene fra serien “Insideout” kan kjøpes i vårt galleri – ta kontakt for pris og str.
Fotokunstner Stig Marlon Weston er kjent for sin særegene stil hvor han arbeider med eksperiementelle, analoge fotografiske prosesser. På forskjellig vis søker han å fange selve erindringen ved å oversette den taktile sanseopplevelsen til et visuelt gjenkjennbart billedspråk.
“Sommerminner” er en utstilling med bildeserier hvor han har jobbet med teknikker som inkluderer eksperiementell fotografering og kameraløst mørkeromsfotografi. Alle bildene er laget uten digital manipulering eller etterarbeid.
I denne serien har Weston valgt å bruke enkle og gjenkjennelige motiv av planter og blomster som vi ofte har klare og forutbestemte idèer om hvordan skal se ut. Fotografier brukes for å bevare minner og virke som en referansemal for hva vi skal huske i ettertid. Ofte tar fotografiene plassen til våre egentlige minner og vi husker bedre hvordan bildene ser ut, enn hvordan vi faktisk opplevde motivet der og da.
Weston har tidligere vært representert ved Høstutstillingen, stilt ut blant annet ved SAGA Senter for Fotografi og Shoot Gallery i Norge, i tillegg til gallerier i New York, Berlin og London.
I vårens nye utstilling viser vi portretter av klassiske, barokke porselensfigurer som vi har portrettert med på en “2019 metode”. Her har vi lekt oss med tanken på “something old, something new, something borrowed and something blue” og mikset pompøs barokk med glossy pop og pent porselen med duse pasteller.
Alt fra vegger til rammer og farger i fotografiene er matchet i sukkerspinnfargede, glinsende rammer.Prosjektet er utviklet av våre egne fotografer og er en del av konseptet OSCAR+T, hvor vi lager fotografier som kan kjøpes gjennom vårt galleri eller vår nettbutikk. Utstillingen POP “Portrait Of Porcelain” er en lek i duse pasteller hvor vi har matchet snirklete barokke rammer, vevre porselensfigurer fra Mëisen m. fl.og mikset det sammen i en glossy og moderne pastelpalett.
I oktober åpner vår nye utstilling “RØD, SNART DØD! Norske insekter på rødlisten” Utstillingen består av 29 makrofotografier av norske insekter som står i fare for utryddelse. Det er fotograf Karsten Sund som har laget utstillingen for Naturhistorisk museum, NHM, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Artsdatabanken.
I serien “Insekter i faresonen” har Sund benyttet seg av en fotografisk teknikk kalt focus stacking eller fokusstabling. Dette er en digital bildebehandlingsteknikk hvor flere bilder av samme motiv, settes sammen til et ferdig bilde. De ulike bildene er tatt med forskjellige fokus-avstander for å oppnå full skarphet. Fokus flyttes i små steg fra toppen av objektet til man har kommet helt gjennom til det laveste punktet. Et dataprogram velger så ut de delene av hvert bilde som er i fokus, og setter dem så sammen til et bilde hvor alle detaljer er sylskarpt gjengitt. Resultatet er et ferdig bilde med optimal dybdeskarphet. Hvert fotografi i denne serien er satt sammen med denne stacking-teknikken og ett bilde består av opptil 50 bilder som er satt sammen til ferdig motiv. Sund benytter denne teknikken ved fotografering av insekter helt ned til en størrelse på 0,5 mm.
Utstillingen “Insekter i faresonen” består av 29 fotografier og ble laget i 2008. Utstillingen har tidligere blitt vist ved blant annet Galleri Sverdrup og Universitetet i Bergen, men vises nå for første gang i hans hjemby, Lillestrøm.
Fotografier av insektene kan fortsatt kjøpes i nettbutikken
Vi tilbyr i samarbeid ned Naturhistorisk Museum signerte Fine Art Print i 2 størrelser.
50x70cm kr 4200,- uten ramme.
70 x 100cm kr 5100,- uten ramme.
Pris på innramming med blank, hvit metallist som vist i utstillingen
70×100 cm til 3.600,- inkl. UV glass, kun ramme. 50×70 cm 2.450,- inkl. UV glass, kun ramme
Utstillingen “Back from Oslo with love” ble stilt ut i Royal Albert Hall i London høsten 2016. Nå vises den for første gang i Norge på Studio OSCAR i Lillestrøm!
Utstillingen består av 60 fotografier som alle fanger essensen av popkulturen i London i løpet av 1960 årene- en epoke fullspekket med nye trender og impulser. Den ga oss miniskjørtet, verdens første supermodeller og noen av musikkhistoriens aller støreste rockeband som The Beatles og Rolling Stones.
Utstillingen viser klassiske sort/hvitt kopier fra livene til av noen av 60-tallets verdensstjerner og situasjoner mtypiske for dette tiårets litt spesielle æra av frihet, ispedd en god dose glamour. Samtlige av fotografiene som stilles ut er pressebilder og de er stort sett tatt i situasjoner hvor fotografen har liten tid til å komponere motivene etter eget ønske. Fotografiene representerer derfor en egen sjanger innenfor fotografisk håndverk.
Fotografiene i utstillingen er en del av Sturlason Pressebyrå sitt arkiv. Pressebyrået sammarbeidet med flere utenlandske pressebyråer og hadde en bytteavtale hvor Sturason sendte norske bilder til utlandet og fikk tilbake bilder fra utlandet. Tidlig på 1970-tallet ble pressebyrået lagt ned og arkivet ble flyttet til en kjeller i Oslo hvor de ble liggende frem til 2010. Akrivet ble oppdaget for bare åtte år siden, og hadde inntill da ligget lagret i en kjeller i Oslo i 35 år. Urørt! Arkivet hadde etter all denne tid opparbeidet seg en historisk verdi og i 2010 ble Sturalsons arkiver anerkjent som en kulturskatt og ble flyttet til Riksarkivet. I dag er det Sturlason/Polyfoto som har eksklusive rettigheter til arkivet.
Utstillingen er en salgsutstilling og alle fotografiene er tilgjengelig i ulike formater.
For mer informasjon om priser og størrelser, ta kontakt med oss på mai: [email protected] eller telefon: 940 01 020
Utstillingen på Studio Oscar åpner 1. juni og den blir hengende frem til 31. august.
I fotoserien “MOHAIR” har fotografene Kristin Jacobsen og Karine Ruud portrettert en flokk mohairgeiter bestående av 16 individer. Geitene er bosatt på Eina og tilhører Hege Aasen-Vaksvang Bøe, som er innehaver av nisjebedriften Mohairull.no
Mohairgeiter er husdyr som først og fremst er kjent for sin myke ull. Sett bort i fra deres nytteverdi er dette en rase med svært ulike individer og dertil ulike personligheter. I serien “MOHAIR” har fotografene jobbet med å portrettere dyrene på samme måte som man ville gjort med mennesker, og deres ønske er å dokumentere geitenes karakter og form for egenverdi.
Beskrivelse eller “fasit” følger ikke med til bildene, så det er opp til hver enkelt betrakter og gjøre seg opp en mening om personligheten til hver geit. Hva føler du dyrene utstråler i fotografiet? Her er det bare og synse og fantasere. Hvor mye menneskliggjør vi disse dyrene? Eller er sannheten nettopp den at vi har “umenneskliggjort” dyrene og oversett deres ulike personligheter? Se bilder fra “behind the sceenes her:
“Black Vegetables” er en fotografisk serie av Kari Helen Johansen, hvor sorte motiv er fotografert i sorte omgivelser. Mangelen på fager og lys er med på fremmedgjøre de ellers så kjente grønnsaker vi er vant med å se nærmest daglilg. I bildene har vi muligheten til å se deres former med litt nye øyne, og assosiasjonen går ikke nødvendigvis til grønnskaer i det hele tatt. Kari Helen Johansen har lang erfaring som fotograf. I store deler av sin karriere var det analogt fotografi, da etterfulgt av arbeid i mørkerom, som var gjeldene. I dag jobber hun digitalt med fotografi, men kanskje er det savnet etter mørkerommet som har resultert i serien “Black Vegetables”. Motivene viser ulike graderinger av sorthet og det myke spillet og overgangene mellom de mange, mørke nøyansene. Alle opptakene er gjort i komplett mørke, med kun et håndholdt lys som eneste lyskilde. Kombinasjonen med håndholdt lys og lange lukkertider gir utslag i at ingen av opptakene kan bli helt like. Gjennom en bevist bruk av lyssetting og lang lukkertid gjengis de mørke motivne likevel med myke former og stoffelighet.
“Kyotos Hager” er fotografert av Karine Ruud og er en serie bestående av seks fotografier fra Kyoto fra 2016.
Kyoto var i flere hundre år det politiske, religiøse og kulturelle sentrum i Japan. Dette resulterte i at det ble bygget flere hundre templer og tempelhager i byen. Tempelhagene har det til felles at de er skapt av mennesker, men at de gjennom årenes løp har fått vokse seg fritt og tatt del i det menneskeskapte. Kombinasjonen mellom konstruert og viltvoksende skog danner i dag en verden som fremstår som naturlig og unaturlig på en og samme tid.
Fotograf Kristin Jacobsen viser frem serien “Fabelblomster”. Om blomstene som vises er utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner er opp til hver enkelt å bedømme. Jacobsen har selv skapt fabelblomstene og fotografert de i en nærmest klinisk setting, hvor det kan fremstå som om blomstene vises i et monter på et museum.
Serien “Fabelblomster” består av seks fotografier. Blomstene som er avbildet vil være fremmede for de fleste, likevel vil en oppdage elementer eller trekk som er velkjente. Kanskje er blomstene som vises utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner?
Det er opp til hver enkelt å bedømme. Sannheten er at ingen av blomstene eksisterer i virkeligheten.Fotograf Kristin Jacobsen har selv har skapt disse fantasi-artene. Manuelt sammensatt med pinsett, lim og materialer hun finner. Hun har fotografert de i en nærmest klinisk setting, hvor det kan fremstå som om blomstene vises i et monter på et museum. Fabelblomstene har trekk og kjennetegn som plasserer de i flora-familiene. Mulig ikke på samme sted som Carl von Linné ville satt de, men navnene er hentet fra floraens latinske klassifisering og oversettelsen til norsk gir betrakteren hint om personifiseringen i hvert fotografi.
Serien “Fabelblomster” består av seks fotografier. Blomstene som er avbildet vil være fremmede for de fleste, selv om man finner elementer eller trekk som er velkjente. Kanskje er blomstene som vises utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner? Det er opp til hver enkelt å bedømme. Sannheten er at ingen av blomstene eksisterer i virkeligheten.
Serien “Fabelblomster” består av seks fotografier. Blomstene som er avbildet vil være fremmede for de fleste, selv om man finner elementer eller trekk som er velkjente. Kanskje er blomstene som vises utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner? Det er opp til hver enkelt å bedømme. Sannheten er at ingen av blomstene eksisterer i virkeligheten.
Serien “Fabelblomster” består av seks fotografier. Blomstene som er avbildet vil være fremmede for de fleste, selv om man finner elementer eller trekk som er velkjente. Kanskje er blomstene som vises utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner? Det er opp til hver enkelt å bedømme. Sannheten er at ingen av blomstene eksisterer i virkeligheten.
Serien “Fabelblomster” består av seks fotografier. Blomstene som er avbildet vil være fremmede for de fleste, selv om man finner elementer eller trekk som er velkjente. Kanskje er blomstene som vises utdøende arter, sjeldne eksemplarer bevart for ettertiden, eller nye mutasjoner? Det er opp til hver enkelt å bedømme. Sannheten er at ingen av blomstene eksisterer i virkeligheten.
OSCAR+T Fotografi av EBENACEAE Ibenholtfamilien
OSCAR+T Fotografi av Fabel Dracaena Draketrefamilien
Figura betyr å forme. Det kan være å skape former rent fysisk, men også hvordan vi mennesker formes gjennom kunnskap og inntrykk.Utstillingen Figura består av en fotografisk portrettserie av billedkunstneren Eli Møller, vist sammen med kunstverk Studio OSCAR har valgt ut fra Eli Møllers arkiv av grafiske trykk. Fotograf Kristin Jacobsen har kombinert portrett-og reportasjefotografiet med et blikk på hvordan det taktile oppstår.Eli Møller er en billedkunstner og jobber med et meget bredt spekter av kunstneriske teknikker. Utstillingen tar utgangspunkt i menneskets ønske om både å bevare og utnytte naturen. Møller har brukt gamle furutrær i et spesiellt skogsområde, Trollskogen på Høvringen, som sine “talsmenn”. Deler av dette området er nå utbygde hyttetomter. Motsetningsforholdet mellom det å bevare og å utnytte kommer til uttrykk gjennom klassiske etsninger av furutrær som stod på stedet før hyttene kom.
