Utstillingen “FRAGMENETER” består av 18 fotografier fra Lillestrøm kirke. Bildene viser fotograf Kari Hélen Johansens blikk på kirkerommet. Kari er eier av Studio Oscar i Lillestrøm og har samarbeidet med kirken om dette prosjektet. Gjennom fotografiet har Kari forsøkt å formidle alle de vakre delene- eller fragementene i kirken, som man kanskje ikke registrerer ved første øyekast. “Det første som møter en er gjerne altertavlen og det røde i alteret og prekestolen som får dominere. Den enkle, men stilrene basilikaen med sine grafiske former og arkadene som er med på å skape egne rom i rommet, er vakker og fortjener oppmerksomhet.”Den store variasjonen i fotografiene er med på å vise spennet i Lillestrøm kirke. Bildene tar for seg den storslåtte kirken med monumentale orgelpiper og majestetiske rom, men også den mer nøkterne kirken med de enkle estetiske formene. Den “lille” kirken, med sine godt brukte seterader og slitte døpefont, hører også med i fremstillingen av Lillestrøm kirke og rommet som skapes av menneskene som er der.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Serien “Fragmenter” henger som en permanent utstilling på kirkekontoret og utsmykker helt nye kontorer i bygget rett ved siden av Lillestrøm kirke. Motivene ligger også til salgs i vår nettbutikk

Inside – out er en fotografisk installasjon om mennesker og natur. Om de sidene ved naturen vi ser, og de vi ikke ser. Om de forestillingene vi gjør oss om hvordan ting skal være. Og hvordan de egentlig er. Hvordan reagerer vi på virkeligheten, når vi først får øye på den?

I tidligere tider var mennesker og natur ett. Å høste av naturen var måten vi overlevde på. Å tilpasse seg naturen var måten vi levde på. I dag trenger du knapt å forholde deg til natur. Du kan velge det bort. Vi får varme av strøm, filet på butikken, vann i springen. Man kan leve et helt liv uten å bry seg om hvor ting kommer fra, hvordan de oppstår.

I januar 2017 fikk barna i Granstubben barnehage i Henning i Nord-trøndelag se tradisjonell samisk reinsdyrslakt. Det vakte oppsikt. Først lokalt, så nasjonalt og etter hvert over hele verden. Så oppsiktsvekkende var det at barn så på slakting av rein, at det ble en nyhet i VG, i Dagbladet, I Seattle Times, i New York Times.

Valdresflya, september 2016.
Det er en sånn dag over fjellet. En sånn dag hvor høstfargene har eksplodert og skinner i sola fra en nærmest knallblå himmel. Det eneste unaturlige elementet over Valdresflya denne dagen er fylkesvei 51 og bilene som kjører på den. Varebiler, bobiler, små biler, store biler. Alle på vei over fjellet denne dagen. Så også vi. Langs veien begynner det å dukke opp reinsdyr. Titalls på titalls småtraver de langs veien, med sine gevir kneisende mot horisonten. Som om bildet ut av bilvinduet ikke var perfekt nok allerede. Norsk natur. Norsk natur på sitt aller vakreste og mest levende.

Men hvor skal de, alle reinsdyrene? Mange senker farten for å nyte synet. Noen stopper i veikanten. Andre kjører til siden på en liten veiskulder. Alle for å nyte synet av dyrene som alle løper i samme retning.

På andre siden av veien, ca. 100 meter over den, står det en rekke mindre biler og en stor lastebil. Gilde står det. Bak den står det en kontainer, og en til, litt bortenfor. Det er hit reinen skal. Det er hit de løper. De krysser veien, foran og bak biler som i sakte fart ruller gjennom landskapet for å nyte synet av dyrene.

Reinen løper mot det mobile slakteriet som er satt opp. Dyret drepes, det flås. Bakken er en liten innsjø av rødt reinsdyr-blod. Det stolte geviret legges i en haug ved siden av den ene kontaineren. Skinnene likeså. Sirlig og pent. De kan du kjøpe i butikken om ikke lenge. De ferdig slaktede skrottene henges inn i lastebilen. Gilde kjører av sted med full last. Flere rein er på vei over veien og mot innhegningen. Der samler de seg. Snart er de mat i en butikk nær deg.

Bilene som har saknet farten gir gass og kjører videre. Bobilene som har stoppet i veikanten glir sakte inn på veien igjen og forsvinner i horisonten. Bilene på veiskulderen har forsvunnet. De har kjørt videre. Alle med en naturopplevelse rikere.

Hver høst slakter Vågå tamrein a/s reinsdyr på Valdresflya med sitt mobile slakteri. Dyrene blir avlivet og slaktet på stedet – kortreist og heløkologisk. Høsten 2016 ble det slaktet 1111 reinsdyr.

I fotoserien “MOHAIR” har fotografene Kristin Jacobsen og Karine Ruud portrettert en flokk mohairgeiter bestående av 16 individer. Geitene er bosatt på Eina og tilhører Hege Aasen-Vaksvang Bøe, som er innehaver av nisjebedriften Mohairull.no
 
Mohairgeiter er husdyr som først og fremst er kjent for sin myke ull. Sett bort i fra deres nytteverdi er dette en rase med svært ulike individer og dertil ulike personligheter.
I serien “MOHAIR” har fotografene jobbet med å portrettere dyrene på samme måte som man ville gjort med mennesker, og deres ønske er å dokumentere geitenes karakter og form for egenverdi.

Beskrivelse eller “fasit” følger ikke med til bildene, så det er opp til hver enkelt betrakter og gjøre seg opp en mening om personligheten til hver geit.  Hva føler du dyrene utstråler i  fotografiet?  Her er det bare og synse og fantasere. Hvor mye menneskliggjør vi disse dyrene? Eller er sannheten nettopp den at vi har “umenneskliggjort” dyrene og oversett deres ulike personligheter?
Se bilder fra “behind the sceenes her: